Containere og asfalt skal byttes ut med yrende byliv, boliger og kontorer når Grønlikaia skal forvandles fra avstengt havneareal til Oslos nye fjordbydel. I fremtiden blir Grønlikaia arbeidsplass for 3000 mennesker, vi planlegger 1500 nye leiligheter og vil tilføre byen tusen meter ny havnepromenade.
Grønlikaia ligger som en tidligere kaiflate mellom den grønne Ekebergskråningen og Oslofjorden, og er et litt ukjent sted for mange – selv om det ligger rett ved siden av Sørenga. Området har lang kveldssol og panoramautsikt mot byen og Oslofjorden. I dag er Grønlikaia et avstengt havneareal, men her skal det komme 208 000 m2 ny bebyggelse, med rom for 1500 boliger og opptil 3000 arbeidsplasser.
I tillegg vil en kilometer ny sjøfront bli åpnet for publikum. I den nye planen for Grønlikaia spiller Havnepromenaden en viktig rolle. Havnepromenaden i Oslo vil til sist bli 9 kilometer lang og utgjøre Oslos lengste.
Når Grønlikaia utvikles som det siste store utviklingsområdet i Bjørvika, skjer det etter 20 års fjordbyutvikling, hvor man har lært mye av hva som fungerer godt og hva byen trenger mer av.
I dag er store deler Oslos havneområder forvandlet fra industri- og containerområder til nye bydeler. Fjordbyen har begynt å leve sitt eget liv med turister, beboere, arbeidsplasser, badegjester og kulturliv.
Planen for Grønlikaia er delt inn i delområder med ulike kvaliteter og identitet. Stedsnavnene er hentet fra Grønlikaias historie, med referanser til Alunskiferverket fra 1700-tallet og Henrik Wergeland som bodde her en periode og daglig rodde over til sentrum.
Utbyggingen av Grønlikaia vil gi arbeid til 8000 arbeidere, ingeniører og rådgivere gjennom anleggsperioden. De skal bo, spise og leve. Til det trengs det folk. I tillegg vil Grønlikaia tiltrekke seg flere arbeidsplasser når området står ferdig.
Les merNei. Det er den samme utnyttelsen som i Bjørvikaplanen fra 2003. Arealene er bare plassert annerledes for å skape bedre byrom og nabolag.
Det er planlagt et høyere kontorbygg i nord fordi det ligger nærmest knutepunktet Oslo S. Vi mener det vil kunne markere starten på Grønlikaia og denne etappen av Havnepromenaden. Å bygge høyere her gir mer plass til byliv på området forøvrig. Man kan også bygge i i tre – et materiale det er lite av i Fjordbyen i dag.
Lohavn kan bli et viktig blått byrom i Oslo – litt som Pollen i Arendal. Da trenger man et romslig havnebasseng som gir plass større båter også.
Vi håper at reguleringsprosessen vil ta 2-3 år. Vi vil sette i gang med å bygge så fort som mulig etter at reguleringen er vedtatt, og vil sannsynligvis begynne i nord. Vi tror det vil ta rundt ti år fra vi begynner å bygge til hele området står ferdig.
Dette vil det åpnes for i større grad på et senere tidspunkt i reguleringsprosessen, når de viktigste avklaringene er gjort med Plan- og bygningsetaten.
Mens medvirkningsprosessen i 2020 er rettet mot det offentlige rommet Havnepromenaden og det 20 mål store friområdet helt ytterst på kaia, så vil det være en mer spisset medvirkningsprosess om boligtilbud og -kvaliteter i neste fase.
Midlertidige aktiviteter og såkalt «placemaking» er viktig for at folk skal bli kjent med et område og for å bygge identitet fra et tidlig tidspunkt. Det har fungert godt i Fjordbyen tidligere med SALT, Vippa og Sukkerbiten.
I dag foregår det viktige og plasskrevende virksomheter for havnen og andre aktører i Oslo, men etter hvert vil disse kunne frigi areal.
Det vil bli laget en plan for når og i hvilken grad området kan gjøres tilgjengelig for temporær arkitektur og midlertidig program. Da vil vi invitere inn personer fra relevante miljøer som kan ha interesse av å ta i bruk Grønlikaia til midlertidige formål. Noen av disse har allerede meldt sin interesse, som urbant landbruk-miljøet.
Grønlikaia har en veldig flott beliggenhet som gjør at det kommer til å bli et attraktivt sted å bo. I tillegg er det dyrt å bygge her. Dette vil nok gjenspeiles i prisen.
Samtidig er vi opptatt av å finne gode økonomiske modeller og boformer som kan gjør boligene tilgjengelig for flere, for eksempel leie til eie og alternative boformer hvor man deler på arealer og funksjoner.
Dette prosjektet følger en vanlig planprosess der det er mulig å gi sin kommentar ved en rekke anledninger, se punktet under om «Slik foregår en planprosess».
Det er et godt spørsmål. Ikke mange tenkte på at det kunne etableres badstuer langs vannet da Fjordbyen ble planlagt for 20 år siden.
Byplanlegging handler om å se både bakover og fremover i tid. Vi må lage en plan som også tar høyde for det uplanlagte i fremtiden.
Avstanden til sentrum er såpass stor at vi tenker ikke dette blir et stort shoppingområde. Det viktigste er å fokusere på boligkvalitetene og at det blir et fint sted å være for Oslos befolkning.
Den gamle blokkmurskaien blir en viktig del i opplevelsen av Grønlikaia. Vi tenker det er fint å kunne vise spor av hva som har skjedd langs denne opp gjennom historien. De ulike delområdene har navn fra aktiviteter som har skjedd her før.
Vi setter miljø inn i en større sammenheng som omhandler både økologisk og sosial bærekraft. Vi bygger på teori og modell inspisert av Kate Raworths Doughnut Economics. Det viktigste blir da å se folkets trivsel på Grønlikaia i sammenheng med hvordan utbyggingen vil påvirke jodens tåleevne og mennesker levevilkår endre steder. Vi er spesielt opptatt av livet i sjøen ettersom vi bygger ut i fjordbassenget og vil søke å gjenskape livet under vann og øke tilgjengelighet til og gleden av fjorden.
